Gårsdagen var helt fantastisk, dagen startet på Thune der jeg holder på med ny smykkekolleksjon. Mens jeg satt det så tikket meldingen inn om at jeg er videre og dermed finalist i alle tre kategoriene på Vixen! Jeg eier jo ikke impulskontroll så jeg avbrøt jeg sjefen sjøl midt i møter med et «Iiik! Jeg er finalist!» -Men det var jo en kjempegod nyhet da!
Årets livsstil, Årets Business og Folkets Favoritt. Jeg føler meg allerede som en vinner bare ved å være finalist i så mange kategorier enda et år, det er et kjempekompliment
Jeg holder på å lage et nytt smykke som blir så fint, det er litt opp og frem for det må produseres prøver som sendes frem og tilbake fra Italia før det er klart til produksjon. Jeg skulle egentlig på smykkemessen der nå i januar, men det er samtidig som jeg er i Afrika så det går jo ikke.
Etter smykkemøtet så var jeg innom Egmont People for å få opplæring i noen tekniske greier. Jeg følte meg som en mormor der jeg satt og fikk demonstrasjon for dummies av en supersøt 22 åring som spiser moderne teknologi til frokost. Det er litt som å bytte mobiltelefon, og nå har jeg lært meg alt det nye på nye bloggen OG jeg har ny plattform på nye nettbutikken, hjernen min er helt kokt nå haha.
Det er altså kjempegøy på jobb om dagen men det er mye å gjøre og det går utover innsatsen min på Makeup Your Mind, så vi innser at vi trenger å utvide med et menneske til på nettbutikken!
Vi er ute etter en person, gjerne student, som liker kombinasjonen kreativ, kosmetikk og er absolutt geek på markedsføring. Og han/hun må like å skrive. -Og like unicorns.
Vi feiret Espen og Marthines bryllup i går, på Voksenåsen med utsikt over hele Oslo. Det var heeelt fantastisk, og så gøy! Vi har måtte ligge på sofaen i hele dag for å hente oss inn igjen.
Når vi er i bryllup så gjør vi alt som vi ikke fikk gjort i vårt eget, hm, kanskje på tide å faktisk ha den bryllupsfesten vi aldri rakk når vi kom hjem fra Las Vegas? Jeg ble jo gravid rett etterpå så den festen ble jo utsatt. Og siden har det gått slag i slag, men etter den festen i går så ble vi skikkelig inspirert, for det var så utrolig hyggelig og gøy og stemningen var på topp fra ende til annen.
Svigermor hadde bursdag i går og viet hele dagen til shopping med meg! Vi dro på salg på jakt etter vinterklær (smart å handle på salg nå for neste sesong) og så har jeg begynt på pakkelisten til Afrika. Selv om vi ikke skal på noen fancy tur så er det noen ting som må være med i kofferten med tanke på kleskoder, som lange, lette bukser og det er ikke akkurat sesong for det i butikkene nå.
Jeg har begrenset med bagasjeplass på turen, vi skal først til Kenya og fly innenlands til Masai Mara og da får vi bare ha med max 15 kg totalt, og jeg skal ha med skolebøker og noen gaver til gymlæreren. Så, jeg må pakke virkelig smart, og det tar både nattesøvn og fokus fra alt annet akkurat nå.
Men, svigermor ble feiret med både kake og middag. Gratulerer med dagen sprekeste dama jeg vet om! Og tusen takk som stiller opp slik at jeg kan reise på denne turen!
Jeg var på God Morgen Norge i dag tidlig, siden det er Vixen Influencer Awards i kveld og som vanlig så kommer temaene på rekke og rad. Nå har jeg spart på kruttet de siste årene, for tro meg, familielivet er energikrevende og da gidder jeg ikke sitte og hamre løs på tastaturet for alt mulig. Men nå kjente jeg at jammen ta, om visse ting kommer opp så skal jeg jammen si hva jeg mener.
-Som at avisene, f.eks VG, håver inn penger på reklame for reisemål, som nettopp Dubai*, og så hudfletter de samtidig influencere som dreit seg ut med å dra på reklametur dit. Og jeg spør bare; hvor er Norwegian oppi alt dette? Som kastet disse menneskene under bussen og stakk hodet selv i sanden? Det er rett og slett feigt, spør du meg.
Og så er jeg så dritt lei av at sosiale media skal fungere som gapestokk for enkeltpersoner og derfor hadde det også vært veldig godt å få sagt til Herr Mads Hansen at jeg er en mamma og jeg støtter ikke legitimering av mobbing. Ikke engang om det er aldri så godt kamuflert bak et viktig budskap. Ungene våre må nesten bli lært opp til å adressere problemer på en skikkelig måte når de blir voksne, og spesielt om de har et maktverktøy som sosiale medier å bruke.
Vi er bare mennesker alle sammen, vi promper på sofaen og sier noen ganger ting til de vi er glade som vi angrer på. Det må være rom for å gjøre feil og be om unnskyldning her i verden, også for Mads Hansen faktisk. Og Norwegian. (Og meg)
Mina Jacobsen var med i panelet, hun er bare så utrolig skjønn! Klippet kan du se HER
TV2 har livestream fra Vixen Influencer Awards i kveld kl 20:00!
*Mer info:
Emiratene har stengt havnene i Jemen og sperret sivilbefolkningen inne slik at 5 millioner mennesker må spise gress for å overleve. Dette skjer akkurat nå og Jemen er den aller verste humanitære krisen for øyeblikket. Det er så ille der at de humanitære hjelpestyrkene har en maksgrense på 3 måneder å jobbe der for da må de hjem og avklimatiseres, ellers er det fare for den mentale helsen. Å reise til Dubai er å indirekte støtte både IS og Al Qaida, som herjer landet og konkurrerer om å rekruttere flest Jihadister.
Jeez for en lang dag det ble i går! Jeg var helt ferdig etter først God Morgen Norge og så rett på fagdag for sosiale media, så istedet for å være med på rekka med vors og prepartys til Vixen så dro jeg til kontoret mitt jeg, og sminket meg selv mens jeg ladet batteriene.
Nesten ferdig så kledde jeg på meg og tenkte at farsken, jeg skulle jo hatt en gjennomsiktig veske med Hubba Bubba i, siden det stod på t-skjorten. Jeg lette gjennom et par skap og fant jammen en gjennomsiktig toalettveske! Den hadde en annen logo på seg, hm, tenke tenke.. -Og så så jeg min egen logo ligge rett foran nesa mi på pakkedisken, haha, selvfølgelig. Den lappen teipet jeg enkelt og greit på toalettmappen og vips så hadde jeg min helt egendesignete/DIY party håndveske.
Det ble hubba bubba på den røde løperen, si. Resten av antrekket mitt er lånt, blå glitterdress fra Lollys Laundry og T-shirt fra Ootd. Ørepynt er gjenbruk fra i fjor OG året før. Skoene er gamle, fra Bianco.
Lurer forresten på når avisene lærer seg navnet mitt..
LITT mye settingpudder, kan blitzen avsløre. Litt mye rosè ble det også.
Vixen var kjempegøy og jeg visste egentlig på forhånd at jeg ikke kom til å vinne noe. Og det var helt greit, jeg har jo ligget litt på lading det siste året. Med-looser Helsesista tok det også dritbra at ikke hun heller vant noe i år, hun som gjorde rene bord i fjor.
Mamma er min aller største støttespiller og jeg fikk verdens søteste melding. Haha Ørjan og jeg var midt i ruta under heeeele livesendingen!
Vi mistet nesten toget hjem fordi jeg absolutt skulle ta bilde av jakka til Ørjan som matchet omgivelsene.
Det tikket inn verdens søteste melding med spørsmål om jeg kunne kjøre fire 10 klassinger til skoleballet deres, og det kunne jeg vel! Herlighet så stas, de var så fine! Bare synd Teslaen ikke er rosa lenger da, for ei kjerre hun var da.. #savn
Faktisk så var det en perfekt avledning for meg å svippe disse kidsa til skoleballet, for jeg har skikkelig reisenerver. Snart går flyet til Afrika og første stopp som er Kenya. 50 millioner innbyggere, altså jeg er helt på kanten til å bli paranoid og har vrangforestillinger om at jeg ikke kommer til å komme hjem. Men, det hadde vel vært verre om jeg var helt naiv og ikke engstet meg i det hele tatt. Vi skal rett i slummen i Kenya og det gleder jeg meg ikke til i det hele tatt, men det kommer til å være verdt det. Det blir bare så mange tanker når det er helt umulig å forutse alt fra hva vi vil få oppleve, klima, mennesker og kultur. Jeg tenker det blir så mye bedre med en gang vi lander og får summet oss litt.
Jeg har kjøpt bøker i dag, jeg prøvde å få noen sponset men det klarte jeg faktisk ikke å få til så jeg har kjøpt de selv, pluss noen hoppetau som vi skal gi i gave til en jenteskole.
Nå håper jeg at ikke noe er i veien for at jentene får lese Harry Potter, jeg blir helt tussete av alle detaljene jeg har surrende i hodet. Det er jo fiction, ikke reell overtro. Gosj, nei nå må jeg bare komme meg avgårde, jeg satser på at bøkene blir tatt godt imot ︎ (Jeg droppet bøker som pretty little liars etc)
-Akkurat nå er klokka 01:40 på natta og jeg sitter og prøver å holde meg våken til taxien kommer klokka 03..
Så tidlig ute har jeg aldri vært før! Bokstavelig talt altså, en ting er at jeg ikke vet om det er morgen eller kveld, men jeg kom til flyplassen 2t 40min før flyet gikk og det har ALDRI skjedd før.
Så jeg har hatt masse tid til meg selv, jeg har shoppa på taxfree og undret meg over hvordan det er mulig at mennesker sovner på en flyplass og ikke våkner av egen vekkerklokke? Jeg hadde reagert med én gang og bråvåknet så det gjorde vondt, men ett eller annet sted på Gardermoen i morgentimene ligger altså en eller annen og snoozer seg gjennom alarmene sine.
Dette shoppa jeg:
Okei jeg shoppa litt mer, men det får ikke mannen vite.
Første dagen i Nairobi fikk vi besøke en av de store slummene, både for å se hvordan det er der såklart, men også for å forstå hvor Jane og Wilson kom fra.
De har begge en hard fortid i slummen bak seg, men har fått hjelp av Strømmestiftelsen og deres supersuksess program «spare og lånegrupper». I dag er begge ansatte på de lokale kontorene til Stømmestiftelsen! Så fantastisk, og altså, for noen sterke historier vi har fått høre. -Og vi har fått besøke husene deres som de bor i nå, så spennende!
Vi har veldig dårlig nett her vi er nå så jeg får ikke byttet om på bildene som ble lastet opp i hytt og pine her så her er et bildedryss. Også fra hotellet vårt, som ble en sterk kontrast til hva denne byen har å by på. Og det var ikke et luksushotell engang, men veldig god sikkerhet.
Nå er vi på Eagle View, en helt fantastisk safaricamp i Masai Mara!
Her får vi sove med nettingvegger til lyden av jaktbrøl og dyr som faktisk lusker mellom teltene. Å gå ut døra her uten eskorte av en Masai etter at sola går ned er faktisk ikke lov, for da lusker det både store og små dyr mellom teltene. I dag kunne vi stå på balkongen og se to geparder spise en impala, mens 50 gribber satt som gribber i tretoppen over og ventet på å få kaste seg over restene. Altså, herregud! Jeg ante ikke at dette stod på bucketlisten min..
-Grunnen til at vi er her er fordi denne campen er en del av Basecamp Explorer, som drives rett og slett for å finansiere en rekke prosjekter i Masai Mara. Utdanning av jenter og et helsesenter som tilbyr trygg omskjæring av gutter og samtidig aktivt arbeid mot omskjæring av jenter.
Det har faktisk vært så stor suksess at de forventer at om allerede 10 år så er den skikken borte!
Så – ved å velge Basecamp Explorer når man skal på safari så støtter man samtidig et fantastisk arbeid.
Her kan man dusje naken ute med utsikt mot løvene..
Veggene er kun myggnetting så vi hører og ser ALT som skjer rundt oss av dyreliv..
Altså, ord blir fattige.
Til og med tannpussen har utsikt!
Sara og jeg deler rom, det er jeg egentlig VELDIG glad for jeg hadde vært pisseredd for å sove her alene haha!
Nå skal vi ha bondfire, og møte den første masaikvinnen som fikk en lederstilling. Ever. Hvor kult er ikke det.
Da er luksusen over, har 10 000 safaribilder til senere. Ny camp i natt, telt på bakken midt i løvereservatet. Ingen dusj, ingen telefon eller internett, bare oss og naturen og mange gode historier fra de lokale som jobber her. Kanskje ei hyene eller to lusker forbi Uæ!
Jeg smilte fra øre til øre da jeg så videoen med Ørjan og Dexter som danset hjemme mens jeg er på tur, altså smelt! Jeg blir så stolt når jeg ser hvor trygge barna mine er på at de er perfekte akkurat som de er og jeg håper så sykt at Dexter fortsetter å være seg selv, uansett hvor det tar han i livet. Han er sin far opp av dage, kreativ og musikalsk og det skal ingen ta fra han. Tenk så mange barn som ikke får lov til å leke med det de vil fordi de har foreldre som sier fysj og fy fordi de selv er oppvokst med foreldre som trer skam over hodet deres.
Men at videoen skulle ta helt av i andre land, uhm, 30 millioner visninger på Facebook.. Jeg snakket med Ørjan i går og han blir nedringt av aviser og utenlandske medier, men var egentlig mest opptatt av å krangle med Piers Morgan han da. Vant gjorde han også ♡
Okei, så å sitte i ÅPEN bil på safari, var jeg ikke forberedt på. Altså, helt greit når det trasker en giraff forbi, men løver??
Bildet over her er på dag 3, så da er jeg bittelitt varmere i trøya, men man blir aldri ALDRI helt upåvirket når et livsfarlig dyr som med et byks kan bite av deg hodet.
Jeg trodde at vi skulle på èn safaritur, som forsåvidt stemte, men vi bodde jo midt i et reservat så safari ble det uansett hvor vi skulle. Og African time er å ta seg tid til det man må. Det er klart vi stopper når vi ser to løver som sitter i et tre! (Herregud det høres ut som en barnesang) Det var så spesielt at til og med guiden måtte ta bilder og sende live på facebook.
I løpet av oppholdet fikk vi se omtrent alle dyr unntatt neshorn, som de pleier å jage lenger inn i reservatet for å beskytte de mot krypskyttere. Og på natta så vandret det dyr på stiene mellom telt-hyttene og vi kunne se ferske spor om morgenen. Etter solnedgang fikk vi absolutt ikke lov til å gå alene mellom teltene! Herregud som jeg gleder meg til jeg kan ta med familien hit, på skikkelig ferie, som de kommer til å huske resten av livet.
Her kommer tidenes lengste bilderull:
Giraffene var ikke så gira på nærgående folk, vi drømte såklart om at en skulle stikke hodet ned i den åpne bilen for tidenes selfie.. Men det måtte bli et nei.
Det fikk duge med denne selfien, giraff til giraff.
Løvene trasket rett forbi oss, kunne ikke brydd seg mindre. Vi derimot satt med puls i 300 og arrangerte backup planer i hodene våre på hvem som måtte ofres først i bilen tilfelle angrep etc.
Fy fasan. For en pondus.
Punktert dekk midt i reservatet i Masai Mara er kanskje ikke en ønsketenkning, men det skjer. Og det skjedde. Vi var jo to biler så vi kjørte inn på siden slik at de kunne bytte dekk i en fei uten å bli lunch.
Slengkyss fra Flode <3
Da vi hadde griseflaks og fikk se leoparden, som bare kommer frem i skumring, så var det en i bilen som ble litt varm i trøya og reiste seg litt for høyt opp gjennom biltaket. Det så Herr Leo og han reagerte og vi fikk beskjed om å sette oss musestille ned til den hadde gått forbi. Igjen, puls og heftige vurderinger på hvem i bilen som EVENTUELT måtte bli førstemann i et EVENTUELT angrep. Altså, jeg ante ikke at jeg var i stand til å tenke sånn..!
Løvefar i solnedgang <3
Zebraene er desverre skvetne og ikke gira på nærkontakt. Hyenen her er jeg egentlig glad for at heller ikke gadd å lukte på bilen.
Impala, herregud så nydelige! Jeg så en som ble spist av to leoparder, det var.. altså, det er jo naturen, sånn er det bare.
Gepard. Den er altså FYI mindre enn leopard og jakter på dagen.
Sjakalen under her fikk vi se jakte på noen mindre antiloper, en mor og et barn, jeg filmet hele greia og det var kjempespennende! Faktisk så snudde situasjonen seg, det kom flere antiloper til og det endte med at de faktisk angrep sjakalen. Fiffig, vi var heeeeelt i hundre mens vi så på.
Bøffel slosskamp. Artig.
Bilder her er ikke rettferdig, jeg må gange det med hundre for å gi rette inntrykket.
Skjelettet av et elefanthode. Vi fikk disp til å gå ut av bilen.
På slutten av ene kvelden vi var ute og kjørte så stoppet vi et sted der vi kunne gå ut av bilen og se på solnedgangen. Ja, det var magisk. Magisk magisk magisk.
Det var også ganske magisk å tisse bak en busk med en flokk impalaer som publikum. Det var ikke bare bare å let it go der, når man ser seg rundt konstant for å ikke få seg en overraskelse..!
Sara, Joakim og jeg. Dream team Strømmestiftelsen <3
-Og så begynte det å styrtregne rett etterpå så vi måtte rushe hjem. -For en kveld. For en dag, for ei uke!
Jeg syns det er veldig spennende og interessant med religion og kultur, jeg som er oppvokst med opptil flere religioner og har en viss forståelse for at det fins en tro som passer til alle (inkludert utviklingslæren). Men, jeg har aldri hatt noe til overs for mennesker som tilsynelatende forsøker å tre sin tro over hodet mitt som om det var den største selvfølge. Tro er personlig. Fortell meg gjerne hva du tror på og jeg lytter med to ører, men ikke fortell meg hva JEG skal tro på.
Vi besøkte en av verdens største moskeer i Uganda, som Gadaffi bygde som en gave. Herregud for et nydelig bygg! Det var virkelig majestetisk. I all respekt ble vi kledd «sømmelig» før vi gikk inn og det var absolutt rom for selfiebonanza. Så, ingen tær ble tråkket på. -Bortsett fra mine.
Guiden vår var nemlig veldig rett type på og presterte å si at om mannen min var utro så var det vel bedre at jeg lot han ta en kone nr 2 slik at han kunne gjøre det på lovlig vis? -Og at om mannen min døde så var det vel en selvfølge at jeg ikke var med på å begrave han, for det ville jeg jo ikke takle som kvinne.
Han skulle bare visst, tenkte jeg mens jeg knøt meg sammen for å ikke gå i diskusjon. Ah, hadde han bare formulert seg annerledes, men det ble litt for mange «du» og pekefingre for meg, så det måtte bli et nei. Høflig innvendte jeg at om noen skulle begrave min mann, så var det vel meg, og at kvinner nok er sterkere enn han skulle ha det til. (jeg mumlet nesten, for jeg måtte styre meg)
Han så overrasket på meg og sa; «What would you do if your husband died? Would you be able to bury him?»
Jeg så på han og svarte mens jeg prøvde å holde maska: «-Yes, of course. I`d do whatever it takes.»
-Men innvendig? Hvert fiber i kroppen min ble provosert. Jeg hadde lyst å vise han ballene mine. Det passet bare så fryktelig dårlig i en av verdens største hellige bygninger. I stedet meldte jeg meg litt ut av retorikken.
Jeg fikk tatt skikkelig farvel da; på veien ut så gikk guiden tett ved ene mannen i følget vårt, det er jo vanlig at det gis tips til guiden ved turslutt.
-Det var bare det at den tipsen fikk han ikke fra vår mann, den fikk han av meg
Vi er heldigvis hakket mer glad i selfies enn å la oss unødig provosere av enkeltindivider som ikke tenker seg om. Vår lille selfiefamilie: cougar-mom i midten, sin alt for unge kjæreste som bare er noen år eldre enn datteren ♡
Å jeg skulle liksom komme hjem fra reise og gå rett på gymmen og være skikkkelig sunn frem til vi skal på vinterferie, men det kunne jeg bare drite i for på flyet hjem så meldte det seg tidenes saftigste forkjølelse. Jeg har ikke kunnet gå opp trappa engang uten å bli andpusten og svett. Men nå har jeg beseiret den, sånn tålig innafor ihvertfall, og selv om jeg ikke har fått trent som planlagt så har det ikke gått helt skeis. Jeg har nemlig hostet på meg en sixpack. Det er helt sant, jeg kan kjenne den inni der, et sted, under vinterlaget!
Nå skal jeg inn til byen en tur, på NRK Radio
Reklamelenke: PS: Denne håndkremen er en av de beste jeg har. Den fins ikke klissete men er likevel rik nok til å takle vintertørr hud. Du finner den HER
Denne helgen har vi hjelpt Leah Marie med å flytte. Yes, jenta er klar for kollektivlivet, -og faren er helt i oppløsning. «Herregud mann, slapp av, hun klarer seg helt fint.» Oppmuntrer jeg, «dessuten så har vi jo nå gratis hotell i byen!» (det var en spøk) Det hjalp heller ikke, men et par veddemål om hvem av jentene som kom til å flytte hjem igjen først og hva som vil utløse den første konflikten fikk dreisen på smilebåndet.
Men så..
-Vi har snakket litt om hva vi skal gjøre med soverommene nå når vi får et ekstra rom å bruke, jeg har friskt i minne at mamma gjorde mitt eget rom om til treningsrom da jeg flyttet hjemmefra så jeg har ingen planer om de store umiddelbare endringene. Generelt så bruker jeg en del tid på å få ting gjort, i sterk kontrast til min mann. Noen som husker at han «bare» skulle rive én eller to vegger da vi pusset opp hus? Da jeg kom hjem hadde han revet alle, -også i underetasjen.
Nei, nå tenkte jeg at vi kunne bruke god tid på å finne den beste romfordelingen, slik at alt blir riktig og vi slipper å gjøre alt på nytt om et halvt år igjen. Dexter skal få eget rom, det er den foreløpige planen.
Men alt i dag tidlig merket jeg at Ørjan ikke ville vente til liket ble kaldt, han klødde allerede i fingrene etter å sette i gang med noe, hva som helst. Først så ville han på IKEA, og jeg bare.. «ehm, nei.» Det er kanskje en ide å vite hva man skal ha, før man drar? Så lo han litt av seg selv, men så fant han en seng på Finn som var helt perfekt for misten. Ikke langt unna heller. Jeg kunne ikke argumentere mot den og innså at her må jeg nok inngå et kompromiss for å lette litt på iver-trykket. -Så jeg sa meg enig i at vi kunne bytte om soverommet til minsten og bytte om på noen av sofaene. -Det jeg ikke skjønte var jeg da indirekte sa ja til også å flytte vår seng også ned i kjelleren igjen. Altså I DAG. Så tre møbler som skulle byttes om ble plutselig tre ROM som alle skal ommøbleres, fullstendig!
Og jeg har hjemmekontor i dag..!
Så nå har mannen snudd opp ned på hele huset, malt et rom, bært ned den enorme Jensen sengen vår, bært opp den digre sofaen til det som nå blir tv stue oppe og samtidig klikker han på alt rotet som han graver frem.
Først var han happy som bare det, men så kom morro-snekkern fram, som jeg ikke finner morsom I DET HELE TATT.
Morro-snekkern hater nemli de som ikke jobber, og skal ha alt gjort alt helst i går. Han liker kun mennesker som jobber raskere enn seg selv, og de fins det få av!
Altså, om noen vil ha noe gjort, ring Ørjan. Han har en motor i ræva som ikke ligner grisen. Han lanserte snekker-podcasten «Pompel og Pilt» i helgen, dette her må da være et hot topic! -Hva gjør man når man blir bitt av snekker-syken? Hvordan kan man som pårørende forholde seg til handymenn med overtenning?
-Så, når man har vært sammen i så mange år og vet veldig godt hvor denne veien går..
«Morro-snekkern» lar seg ikke stoppe og det er faktisk ikke et alternativ å ikke henge med på lasset med mindre man har en avtale på sykehuset, skolen eller med statsministeren. (Selv hun hadde nesten måtte vente til vi ble ferdig)
Ekteskapet fungerer sånn at man må gi og ta, så her var det egentlig bare å trekke pusten, brette opp ermene og sprette ei flaske bobler som motivasjon. Her skal det ommøbleres!
Vi jobbet i hele går. HELE går. Med pauser såklart, morro-snekkern trenger å hvile når han holder på sånn og sliter seg selv ut.
Men for et resultat! Jeg har ikke helt innrømmet dette til han enda, men nå har vi mye bedre plass i kjellerstua, fått tv-stue oppe som vi faktisk bruker (to ganger allerede) og huset føles SÅ mye større. Jeg er litt tynnslitt nå på tampen av vinteren og kan faktisk si at dette var ei kneik som var digg å komme over. Man blir dritt lei sitt eget hus når man er så mye inne. Ommøblering anbefales!
Når vinteren har tappet meg for alle ekstrakrefter og reservetanken er tom for lengst så har jeg mest lyst til å legge meg under dyna med en lapp som sier «vekk meg når vinteren er over». Men, ikke i år. I år så har jeg ingen planer om å la meg knekke og jeg har tatt en mastergrad i triks og tips for å lure den hælvetes mørketiden.
Om det er noe som fullstendig mørkelegger sinnet mitt så er det rot og ugjorte oppgaver. Jeg hater det og jeg hater enda mer å ta tak i det. Noen dager kan det være så jævlig rundt meg, både i huset og i avtaleboka, at jeg ikke får gjort en dritt.
Det er faktisk bare en ting som hjelper, og det er å rydde. Men før jeg rydder så gjør jeg noe som er enda viktigere: Jeg kaster.
Jeg kaster ikke alt såklart, det som kan blir gitt bort, men jeg kvitter meg med det fra mitt hjem, for her er det bare i veien. Det er hardt, men det er så godt når det er gjort! Nå når vi denne uka ommøblerte omtrent alle rommene så har jeg samtidig brukt nesten to dager på å rett og slett tynne ut i rekkene med barneleker, klær, og en lang liste med ting som jeg ikke ante at tok opp plass i heimen og føkker til i hjernen.
HER ER MIN GUIDE TIL ET HYGGELIGERE LIV:
BADET
Gammel sminke
Solkrem eldre enn ett år
Gammel medisin
Ødelagte børster, strikker, sminkekoster
Gammel parfyme
Gammel neglelakk
Harske, inntørket kroppsprodukter som står «til pynt»
Håndklær du ikke bruker
Shampoorester: Samle de i èn flaske (mannens, han er altsåpende) og kast de tomme flaskene
SOVEROMMET
Parløse sokker
Gammelt undertøy
Klær med flekker du ikke kommer til å fjerne uansett
Vesker du kjøpte på salg men aldri har brukt
Rot i nattbordskuffen
Alt med støv på, som er et tegn på at det faktisk ikke blir brukt
Gamle batterier
Sko du må innrømme er alt for vonde å gå i uansett
KONTORET
Gamle aviser
Bøker
Blader
Gamle kvitteringer
Betalte regninger
Penner som ikke funker
Gamle notatbøker
Ødelagte ladeledninger
Elektronikk som har gått ut på dato
Bruksanvisninger
Nøkler til ..??
HUSET GENERELT
Gaver du har fått, men ikke bruker
Møbler du faktisk ikke bruker
Malingsrester
Pynt som du ikke liker lenger
Gardiner fra 2010, de kommer ikke på moten igjen med det første
Gamle sofaputer, trekk du «har tenkt å bruke igjen ..en gang»
Hansker uten partner, skjerf som ikke blir brukt, luer og jakker. Gå over med skarpt blikk.
Barnerommet
Leker som ikke brukes eller er ødelagt
Bøker som er ferdig lest
Gamle fargebøker
Ødelagte tusjer
Ti tusen små McDonalds leker
Husk å donèr eller resirkuler!
Denne og en haug andre leker i bra stand ble gitt til barnehagen, som gjerne ville ha de!
Det spiller ingen rolle hva jeg har på meg eller hvordan jeg ser ut, alt blir så mye bedre når man jobber med mennesker som GIR energi. Det er min favorittmennesketype, de som klarer å løfte opp andre mennesker med å bare være seg selv. I går hadde vi det sånn, jeg var på shoot for Bymagasinet og da hadde vi det så GØY mens vi jobbet at vi både fikk fine bilder OG vi ble ferdige en hel time før skjema.
Jeg følte meg helt nydelig, ikke så rart kanskje når Sanna Khursheed, selveste hudtonemesteren dyppet meg i den 2 kilos sminkepalleten og Patrick fra Made in Heaven sørget for håret.
Når mamma ringer, da tar jeg telefonen uansett hvor jeg er ♡
Kudos til fotografen Ole Morten Halvorsen som holdt meg i øra, haha stakkars han! Men det ble noen fine bilder, jeg gleder meg til å se de!
Styling gjorde jeg faktisk selv.. Merker jeg ikke er videre interessert i kommentarer på det men jeg syns det ble fint.
Et av mine favoritt hudpleietriks er å bruke effektive hjemmebehandlinger. Jeg skulle jo gjerne hatt jevnlige salongbehandlinger, men det har ikke jeg tid til så alt av kliniske hjemmebehandlinger er hjertelig velkommen hos meg.
Vinteren er knallhard for huden min, den blir tørr fra topp til tå og det syns spesielt i ansiktet der linjene kommer så mye tydeligere frem. -Da er det ekstra viktig med gode produkter som pleier og nærer godt og nå har jeg funnet et nytt triks!
Jeg har fått prøve «Hyaluronic Microneedeling patches» fra Swiss Clinic, som er spesialister på kliniske hjemmebehandlinger for travle damer som meg. Dette var kjempespennende! Jeg er jo fan av å kombinere fysisk stimuli av huden med serum og gode ingredienser, og det er det disse plasterene skal gjøre.
Prinsippet er enkelt; 148 mikrostrukturer som vil trigge huden og sette igang dens eget system. Samtidig blir den tilført hyaluronsyre, som gir masse fuktighet og plumpingeffekt i huden. Faktisk så er hele plasteret laget av 100% hyaluronsyre. Det gjør ikke vondt, de er faktisk ganske behagelige å ha på og det er anbefalt å la de være på over natten. Og, de kan brukes overalt i ansiktet som ved øyet, over brynene, smilelinjen osv. (Det kommer to sett patches i hver eske)
Hyaluronsyre er en fuktbinder som fins naturlig i kroppen. Den fyller huden med fukt som gjør den mykere, smidigere og jevnere. Når vi blir eldre så produserer vi mindre og mindre av dette naturlig i kroppen.
Microneedelig Patches brukes slik:
Rens huden
Sett på patchesene (fjern det hvite papiret uten å ta på nålene)
La sitte på i minst 2 timer, helst over natten
Ta på en god øyekrem etterpå
Jeg har gått med disse på i hele dag for vi skal på operaen i kveld, og nå er huden min kjempefin! Hyaluronic Microneedle Patches er en stayer hos meg.
︎ (Jeg droppet bøker som pretty little liars etc)
Her ble vi kastet rett ut i det!
Nå er vi på Eagle View, en helt fantastisk safaricamp i Masai Mara!
Uæ!
