Da er siste ytre stråling er unnagjort! Hipp hurra!
Stråleteamet feiret med å gi meg ekstra fine tegninger istedet for de vanlige kjedelige kryssene. Altså, forever LOVE til denne gjengen her på SB10 på Radiumhospitalet, som har møtt meg med et smil hver eneste dag, sett meg i all verdens tilstander og utviklet et personlig forhold til blæra mi. (Den må være så og så stor før stråling og de tar bilde for å sjekke at alt ligger der det skal).
Musikklista har vært et kapittel for seg selv, vi har ledd godt når det har jamret “-no more, no more, no more, no more! Hit the road Jack..” fra høyttaleren.
Eller: I didn’t mean to hurt you..
Eller: Girl you shine!
Det toppet seg egentlig med galgenhumor da de tok meg på ordet og satte på musikken fra Chernobyl, etter at jeg hadde spøkt med det.
Men. Tenk at disse menneskene vet akkurat hva de skal gjøre for at jeg skal få se barna mine vokse opp. Herregud for en takknemlig jobb de har. Herregud så takknemlig jeg er. Det river i hjerterota.
Nå har jeg to uker foran meg med noen større strålinger, de har jeg gruet meg til men med den ekstra energien jeg fikk etter at cellegiften forlot kroppen så føler meg meg klar. Det blir ikke gøy og jeg vet heller ikke hvordan jeg vil reagere på den store strålemengden men jeg er ikke så redd som jeg var og da er jeg også mer forberedt på å ta det som kommer.
Forberedelsen starter med en date med denne, wohoo det blir gåsehud! (Tok du den?)
Akkurat nå har jeg kommet til det punktet at jeg blir fysisk kvalm bare jeg ser en medisinpose og jeg gruer meg skikkelig til i morgen tidlig når jeg skal ha megastråling nr 2. Men det må til, så jeg bruker kvelden på å forberede meg mentalt. Det er som at når jeg skriver så handler det ikke om “meg” lenger, og jeg får det litt på avstand, så takk for at du leser.
-Klyxen er akkurat overstått og jeg kunne konkludere med at det faktisk er til forveksling likt pressrier. Ser du? Masse godt lesestoff her.
Nå sitter jeg her med en kopp sove-te, og prøver å finne roen. Nå er første store stråling ferdig og nå vet jeg hva som skal skje i morgen. Jeg vet ikke helt hva jeg tenker om det, først og fremst så møter jeg verdens vennligste team av mennesker som tar skikkelig godt vare på meg, og det er jo en bra ting. Tirsdagens behandling gikk jo egentlig veldig bra, men det er så omfattende. Spinalbedøvelse, sove-ikke sove-sove igjen, bli flyttet på opp og ned etasjer, oppvåkning og jobbe med å ikke få panikk fordi beina ikke virker, ikke hodet heller og følelsen av at jeg har fått en massiv knytteneve mentalt. Jeg hater å være bedøvd, det er liksom gøy i fem minutter men så vil jeg gjerne hoppe av det toget. Men her er motivasjonsregnskapet; etter i morgen så er jeg halvferdig med de store strålingene. Og det er faktisk fantastisk!
I dag har jeg faktisk hatt overskudd og ordnet negler, tatt selvbruning og ansiktsmaske og stelt meg litt da. Det gjør faktisk underverker for kropp og sjel. Men så kom kvelden og jeg måtte dra opp medisinposen og klyxflaska og da følte jeg meg ikke så fresh lenger. Tenkte dusje èn gang til før jeg reiser.
For en milepæl, i helgen så jobba jeg ute i hagen! Altså, så ubeskrivelig deilig, jeg finner ikke ord. Jeg har jo forsøkt å finne noen som kan komme og luke og ta i et tak i hagen, for den har mer eller mindre grodd igjen i sommer, men det ble ikke så lett uten “finn småjobber” (som ikke finnes mere) så nå måtte jeg bare ut og ihvertfall begynne. Og det betyr i praksis at jeg har begynt på alt mulig, men gitt meg når det ble tungt eller kjedelig, og gått videre til neste oppgave. Jeg fikk et bra overblikk da.
Theodor har ønsket seg et spill ganske lenge, det utnyttet jeg til det fulle og skal si det ble fart på han når jeg sa at han kunne få det i dag, dersom han hjalp til ute.
Jeg plantet påskeliljeløker til den store gul-medalje. Woho, gleder meg til påske!
Heldige oss har skog rett bak huset, da kan jeg late som at jeg har vært på laaang tur. Snart Marna, snart ♡ Det er så utrolig godt å kjenne energien sige tilbake sakte men sikkert. Jeg sovnet før kl 20 den kvelden, ikke så uvanlig egentlig, men denne gangen fordi jeg var sliten av å ha vært til NYTTE, og ikke bare generelt tomt batteri.
PS Bloggen har vært hacka i helgen, så alle de casino postene var ikke fra meg, men det regner jeg med de fleste skjønte. (Normalt så hadde jeg lagd furore over det, basass Marna will be back)
Nå har det vært mye styr med denne hårfjerningsmaskinen fra MyFlawless, jeg håper virkelig ikke at det er mange av mine lesere som har opplevd problemer. Jeg er så utrolig lei meg og angrer på jeg reklamerte for det firmaet.
Jeg har jo reklamert for en MyFlawless-maskin før, den ansiktshårfjerneren, helt uten problemer. Det oppdraget var for en kjent tv-shop butikk og som har et svært godt rykte på seg og det var kjempegøy å lage video der jeg latet som at det var en helt annen vibrerende greie. -Denne gangen kom jobben via et mediebyrå, så jeg visste faktisk ikke at det var en annen kunde, bare at “MyFlawless” hadde fått egen landingsside. Produktet fungerte bra, og jeg syns det var gøy med noe litt annerledes og unikt..
Nei altså, jeg må bare be om unnskyldning. Dette skulle ikke ha skjedd.
Agenturet mitt har satt advokat på saken for å få stoppet diverse annonser som MyFlawless har bombet sosiale media med, uten tillatelse, så om noen får opp reklame med bilde eller video av meg så please ta video eller screenshot og send det til meg. Honoraret mitt kan jeg sikkert bare se langt etter, men det viktigste er at alle kundene får produktet som er bestilt, at det fungerer som det skal og at MyFlawless eller bSmooth eller hva faen det heter får fingeren ut av ræva og rydder opp etter seg.
Jeg som trodde jeg kunne ALT om selvbruning, har lært et nytt triks!
Jeg må si jeg er helt sjokka. Dette endrer alt. Alle rutiner, alle tidligere problemer, wosj borte. Det hetes jo at man må lide for skjønnheten, men det trenger ikke stemme lenger. Og med lide tenker jeg ikke på smerte, men ubehag, ukomfort, upraktisk og alt det der. Vi har såklart ulike typer til ulik bruk, produkter som ikke lukter og med og uten “guidingfarge”, men dette her er et step up. Det er selvbruningsteknikk 2.0
Jeg har lært meg….. å BAKE selvbruningen!
Klam hud er en av tingene som kan få selv den beste selvbruningen til å gå til helvete. Fargen smitter av og man ender opp med skjolder og partier uten farge. Å bake selvbruningen etter påføring gjør at selvbruningen setter seg og holder seg på plass!
Slik gjør du det: La selvbruningen trekke inn noen minutter etter påføring og så er det bare å go crazy med babypudder. Akkurat som man gjør med pudder etter foundation. Det er bare å go crazy, mellom låra, under armene, inni albuene, under pupper, mellom valker og i rumpesprekken for den saks skyld, bare kjør på. Dryss på en rikelig mengde og klapp den utover. Huden skal bli glatt og smooth, uten motstand fra produktet.
Etterpå kan du kle på deg, gå og legge deg, hva du vil egentlig, mens selvbruningen gjør resten av jobben.
Det er helt genialt, og så lukter det godt også!
Go crazy.
Her er et knippe av mine favoritt selvbruningsprodukter, rabattkoden MARNA20 gir 20% rabatt på all selvbruning fra Makeupyourmind.no
Bodylotion med litt selvbruning, kan brukes hver dag for å bygge opp farge eller til å forlenge fargen HER
Selvbruningsfoam (skum) uten guidingfarge til deg som vet hva du gjør og gjerne vil gå med hvit skjorte HER
Bodyblur – Kardashian har lært oss å sminke huden ja? Noen ganger er det ok å sminke på brunfarge for en kveld, den dekker også små blodårer og ujevnheter, som en strømpebukse. Bare at dette er finere HER
Vegansk og økologisk selvbruning med terningkast 5 og 6 overalt. Jet Set Sun er fremdeles best på markedet. HER
Got Your Back – påføringsvotter med ryggpåfører, for en jevn påføring på rygg, bak lår og overalt der man har vanskelig for å komme til selv. HER
Det er ikke så lett å se tilbake på tiden i sommer, det knyter seg fysisk i magen når jeg blar tilbake for å finne bildene fra fotoshooten som jeg av en eller annen merkelig grunn klarte å grave fram energi til å gjennomføre, midt i kreftbehandlingen.
Dette her er det egoet mitt, og absolutt ikke noe annet, som har æren for. Fytti katta. Men hvordan kunne jeg si nei til å være på coveret av septemberutgaven av KK? Selveste #sjekkdeg måneden!
Vi valgte dag for foto med omhu, siste dagen før ny kur. Den dagen der jeg var i best form mulig. Jeg var innom sykehuset dagen før og møtte legen min, og prøvde å smiske meg til å få lov til å ta en ekstra “booster medisin” (som jeg kun får ta de første dagene etter cellegift). Jeg kunne se på han at han hadde lyst å si ja, men det ble et nei. For kortison skal man ikke kødde med. Tar man for mye så slutter kroppen å produsere eget, og da må man på avvenning.
Jeg stilte uansett på fotoshoot, med en veldig god venninne på styling (som i tillegg er sykepleier) og et så enkelt team som mulig. Mens jeg ble sminket så var jeg så stille jeg kunne, sparte energien til selv shooten. Jeg var 2000% bestemt på at dette skulle jeg gjøre, dette var verdt en smell.
Her er noen bilder fra fitting hjemme hos Jens som gjorde hår og makeup. Kjolen er Hanne sin egen, den er ti år gammel!
Hanne stylet alle idoldeltagerene i fjor, hun er så sinnsykt flink. Noen ganger så går hun gjennom skapet mitt og setter sammen ting som passer på hengere, altså plagg som jeg aldri hadde tenkt på at passer sammen. Og det i mitt eget klesskap! Hanne har dessuten vært en søppeldunk for meg under sykdomsforløpet, for hun er sykepleier og kan å ta imot uten å skakke på hodet og ikke vite hva hun skal si. Statistisk sett vil de fleste iløpet av livet få en eller annen drittsykdom, sørg for å få deg en sykepleierbestevenn før det, det er gull verdt ♡ (NB da må du også være god venn tilbake ellers så er det ikke lov)
Jens Wiker gjorde hår og makeup, og Astrid Waller foto. For et dream team ︎
Dette var vel det siste jeg gjorde tror jeg, det ser kanskje eksotisk ut men på andre siden av elva så vi rotter hoppe mellom steinene. Men om jeg skal være helt ærlig så kunne jeg ikke brydd meg mindre. Rotter.. hva så. Bare jeg ikke fikk en sprøytespiss i ryggen da hadde jeg blitt bra forbanna. Det ble et j.. bra bilde! Og for en som svever mellom liv og død, jepps, da tar jeg sjansen.
Etter shoot spanderte KK taxi på meg helt hjem til Ski. Jeg sov så og si hele veien, sjåføren må ha trodd jeg var drita midt på dagen.. For det er slik i den behandlingen jeg har vært gjennom, og fremdeles kommer meg fra; at når jeg gjør ting jeg liker så merker jeg ikke at jeg blir sliten. Men etterpå, om jeg har dratt den for langt, så straffer kroppen meg. Jeg tror jeg sov i to dager etter dette, mellom behandlingene på sykehuset. Og det var SÅ verdt det! Forfengelige meg elsket hvert sekund ♡
Å plante blomsterløker med barna er helt supert og nå er det den perfekte tiden for det!
Vi har satt påskeliljer og krokus nesten overalt i hagen og guttene har fått velge selv hvor de vil grave ned påskeliljer. Nå gleder de seg allerede til våren for å se om det kommer gule blomster overalt, for ja det ble MANGE som ble satt!
Å plante blomsterløk er kjempeenkelt, la ungene grave og styre selv, bare husk å sette løken med tuten opp og vanne den etterpå slik at den får satt rot før vinteren kommer.
En av de første tankene mine da jeg fikk beskjeden om at jeg hadde livmorhalskreft var at jeg ikke skulle få leve og se barna mine vokse opp. Jeg ble redd. Så ble jeg rasende på meg selv for at jeg ikke hadde vært og sjekket meg slik jeg skulle, og det er den tanken som har nærmest forfulgt meg i behandlingen jeg har gjennomgått i sommer. Hvorfor lot jeg det gå så lang tid før jeg tok den prøven? Den skulle jeg ta etter fire måneder, men det gikk nesten to år. Hvorfor? Jeg har ikke noe svar, tiden bare gikk. Jeg utsatte det, hadde ikke tid, glemte det..
-Dermed ble jeg et av de tilfellene der celleforandringer rakk å utvikle seg til livmorhalskreft.
Et av spørsmålene jeg ofte får er hvorfor jeg er så åpen om sykdommen. Svaret er at jeg hadde ingen grunn til å ikke være åpen om den. Celleforandringer og livmorhalskreft er fremdeles tabu, desto større grunn til å snakke om det. Nesten daglig får jeg meldinger fra kvinner som forteller at nå har de endelig vært og tatt livmorhalsprøven (celleprøve) som har vært utsatt så lenge, eller «i dag bestilte jeg time», eller «takk for at du fikk meg til å bestille time til celleprøve, «det viste seg at jeg hadde forandringer men nå har jeg fått time til konisering».
-Og da blir jeg så utrolig glad!
Celleforandringer trenger ikke være farlig, men det er viktig å holde under kontroll. Det er derfor viktig å jevnlig sjekke seg. Noen har faste rutiner, f.eks å ta prøve hver vår, «vårrengjøringen». Eller til bursdagen sin, eller venninnegjenger som har det som årlig challenge. Det er bedre å vite hvordan det står til enn å gå rundt og ha det hengende over skulderen.
TIPS:
Et triks jeg lærte av gynekologen min er å hoste når hun tok livmorhalsprøven. 1-2-3 host, og vips så var prøven tatt og jeg kjente ingenting og da lo jeg. (prøven gjør heller ikke vondt, men hjernen min leter jo alltid etter feil)
Om du ikke vil ta prøven hos fastlegen din så spør om å få henvisning til en gynekolog
Legen eller gynekologen ser på vaginaen din rent faglig. Tenk på din egen jobb, om du f.eks jobber med skjemaer så blir du ganske vant til de etterhvert og slutter å begeistre deg ganske kjapt. Du fyller likevel ut det skjemaet slik du skal. Takk, neste!
FACTS:
Celleprøve/Livmorhalsprøve forebygger livmorhalskreft og er en av de viktigste testene vi kvinner tar, hele livet.
Kvinner over 55 år er skikkelig dårlige til å sjekke seg. Er du over 55 år? Du skal likevel ta livmorhalsprøve med jevne mellomrom, også om du ikke er seksuelt aktiv, ikke har livmorhals lenger* eller bare ikke har lyst (til å ta prøven). *Her finner jeg varierende svar, det kan være individuelt utifra hva som «står igjen» så spør legen din.
Jeg har nå fullført en runde med kreftbehandling, og nå venter vi på å få svar på om behandlingen hjalp. Det er enda to måneder til jeg kan få svar på om svulsten er borte. Etter det har jeg fem jævla år foran meg med kontroller før jeg evt blir friskmeldt (unnskyld språket).
-Ikke gjør som meg. Ikke utsett livmorhalsprøven. Ikke risiker dine barns behov for å ha deg som mamma. Ikke tenk at du ikke er i fare. Alle er det.
Jeg har lagt fra meg blogg og mye annet den siste tiden, fordi jeg har hatt problemer med å fokusere og konsentrere meg om større ting. Og det er helt greit det, selv om jeg til tider virkelig må jobbe med å akseptere at sånn er livet akkurat nå. Noen kan bruke måneder på å komme seg etter kreftbehandling, andre år. Jeg er veldig utålmodig men litt og litt så merker jeg bedring og nå sitter jeg stadig oftere med nesa i ei notatbok og koser meg med små ideer som endelig begynner å krible i toppen igjen.
Høstferien ble et slags vendepunkt for meg, jeg var neimen ikke sikker på om jeg ville takle å reise alene med guttene, flyplassen med alle inntrykkene, ansvaret ikke minst, og i tillegg reisen fra flyplassen i Ålesund til Ørsta/Volda dit vi skulle. Da vi kom fram både så det ut som OG føltes som at jeg hadde døgna ihvertfall ett døgn, men det gikk ellers fint, ingen sammenbrudd fra noen av oss, ingen barn mistet og ingen bagasje glemt. Klapp på skulderen.
Sunnmøre ønsket oss velkommen med alle sine årstider, obligatorisk sånn sett, men så ble det jammen jackpot med strålendes vær hele forbanna uka. Det er nesten for mye å be om! Vi hadde ingen på besøkslista denne gangen, bare foreldre og søsken, så jeg har nytt hvert sekund med relativt lave skuldre, lite stress og masse kos. Herlighet så deilig. Om du følger meg på snapchat eller instagram så har du kanskje sett mye allerede, her er uansett et respektivt bildedryss fra uka.
En liten sabotør når søstrene skal ta bilde, haha. Sukk, Sarah er så nydelig som gravid, jeg skal elske den ungen som min egen <3
Sheltland Sheepdog har blitt rasen som omtrent alle i familien ender opp med. Truls til høyre er omplasseringshund.
Dobbel meta Marna, testet om face ID funket på bilde. Det gjorde det heldigvis ikke!
Hytta til mamma, eller et hus spør du meg, midt på fjellet.
Under her er gården til pappa.
Vi plukket de siste eplene.
Flaut å si hvem de leter etter i «kloakken» men jaja, de ser etter It.. Har slettet YouTube nå, men det var for sent.
Pokemonjakt i Ørsta sentrum. Vi har ikke vært på så mange kveldsturer på lenge!
Sunnmøre, denne høsten var du jammen fin. Tusen takk for oss!
Denne her ble kjempegod, jeg testet å lage enkel kjøleskapsgrøt av havregryn og lettmelk med vaniljesmak.
I et glass rørte jeg sammen 2-3 ss havregryn, en snau ss chiafrø og fylte opp med vanilje lettmelk. Neste morgen var det bare å gafle i seg, og litt banan på toppen gav det litt influencerpreg. Nam.
Endelig er jeg i gang med litt trening igjen og det kjennes så godt! Jeg er sånn som begynner å grine når jeg tøyer på stressa muskler, du kan jo forestille deg første yogatimen jeg hadde.. -Den var heldigvis hjemme.
Low impact (eller stressfri) trening er helt perfekt nå når jeg trenger ro og minst mulig unødvendige greier. Yoga er noe jeg har gjort litt av før men egentlig undervurdert litt, og nå merker jeg virkelig hvor sykt bra trening det faktisk er i det. Det er som å ha en psykologtime og PT samtidig, når jeg er ferdig så har jeg deilig lave skuldre OG jeg blir støl etterpå. Det er jo bare alt på ett fat.
Gruppetreninger er jeg heller ikke klar for helt enda så jeg trener med min gode gamle venn «Livegym«, som jeg har brukt i flere år.
Livegym er trening på nett, med tusenvis av treningsvideoer med instruktør som driter i om jeg gjør feil eller hva jeg har på meg. Ja det er ekstra lave skuldre bare i det spør du meg, jeg kan trene akkurat når det passer meg, i mitt eget tempo og jeg kan til og med lære meg noe nytt uten at noen ser på. Det kommer nye videoer hele tiden i alle kategorier og det beste av alt er at det koster bare en femtilapp i måneden!
Jeg startet med dette nybegynnerkurset, som er kjempefint for mestringsfølelsen, kroppen blir støl og hodet får samtidig klarnet tankene. ♡Anbefales å prøve ♡ Livegym finner du HER ♡
Det er vel ikke noe som er verre enn å gå på butikken med en snart femåring som plutselig har skjønt greia med å kjøpe ting? Han vil jo ha ALT han ser, ingen kontroll. Og jeg er jo lett å overtale, ihvertfall om det er noe gøy som jeg også egentlig har lyst på at han skal få. Men jeg må jo være forelder også, og lære ungene mine verdier og håndtering av penger, dessuten så er det greit forebyggende for emosjonelle sammenbrudd i butikken å ha noen jevne kjøreregler.
Heldigvis har han også oppdaget at på bursdager får man gaver, og det går and å ønske seg ting, og det utnytter jeg grovt. Så når han vil ha alt mulig i butikken, så sier jeg at «den der kan du jo ønske deg til bursdagen din, se her så skal jeg ta bilde av den, så husker vi det». -Og det funker!
Så når vi går i butikken nå så hører jeg; «Mamma kan du ta bilde av den her? Den ønsker jeg meg!» Jeg tar gladelig bilde, får ønskelisten på plass samtidig. Neste uke har han faktisk bursdag, men vi har holdt på slik i mange måneder allerede. og etter bursdag kommer jo jula, haha!
Mamma har alltid hatt stort hår, jeg husker så godt i første klasse, da stod alle foreldrene bak langs veggen og så på oss barna som fant de bittesmå pultene. Plutselig kom det fra en i klassen som ikke klarte å dy seg; «Mora hinna Marna ligna på et troll!» (Vi ble kjærester senere)
Men selv om moren min har hår som er lett å tupere stort (med hårspray fra gullflaske, nostalgiske minner) så fikk jeg tildelt et superFLATT og enormt glatt hår. Ganske langt fra stammen med andre ord, om jeg vasker det og lar det lufttørke så sitter ikke en strikk i det engang, så jeg må definitivt ha hjelp av produkter.
Da jeg skulle velge meg ut mine favorittprodukter fra Lyko så ble jeg helt i ekstase da jeg fant absolutt alt jeg bruker daglig, så nå kan jeg jo dele superoppskriften min for MEGAVOLUM i håret! (Til og med mamma har byttet til denne.) Dette er forbruksvarer, derfor elsker jeg at de kommer lynkjapt i posten akkurat når jeg trenger de.
Her er produktene jeg valgte meg ut, jeg har også en snasen rabattkode som står litt lenger nede i posten!
Først og fremst så valgte jeg ut verdens beste hårmaske, denne pleier jeg å ha som backup-julegave til de jeg ikke vet hva jeg skal kjøpe for noe til. En hårmaske er helt genialt å gi i gave. Denne er prisvinner mange år på rad og her er den i reisestørrelse til en fantastisk pris!
Denne hårskummen fra Joico er helt rå! Den er supersterk så den MÅ fønes på, om ikke så blir håret seigt. På min lengde bruker jeg ca en mandarinstørrelse med skum, som jeg fordeler i hodebunn eller så langt inntil røttene som jeg får til. Det er ikke nødvendig å ha skum ytterst i lengdene eller i tuppene.
Føn håret og bruk fingrene for å jobbe håret helt tørrt.
Voilà. Etterpå tar jeg i litt tørrshampo, det gir både ekstra volum og denne dekker et og annet grått hår også -Og så kan jeg style håret som jeg vil. Dette er den perfekte preppen før all styling. Fletter sitter godt, håret kan krølles uten å bli flatt etter en halvtime eller jeg kan sette det opp i en diger hårball, som jeg ofte gjør. Dette er ikke festfrisyre, det er hverdagsstell.
Decleor ansiktsolje kjenner jeg helt fra hudpleieskolen, som en av de beste som fins. Det er ikke en typisk smøre-olje, for det skal bare brukes noen få dråper i ansiktet så den blir ikke for fet på huden. Dette er førsteklasses aromaterapi for ansiktet og disse oljene brukes også i hudpleiebehandlinger. Oljen jeg bruker heter Neroli, og er for en voksen hudtype. Den beskytter mot forurensing og har 100% naturlige ingredienser.
TV2s «Matkontrollen» hjemme hos meg og filmet hvordan jeg lagde marengs ala Halloween og jeg har blitt bomba i alle kanaler etter oppskrift, så her kommer den.
NB På nett finner man mange oppskrifter med mye mikk makk, min oppskrift er superenkel og tar fem minutter. Bare pass på at bollen er ren. (jeg gnir aldri med salt og de greiene der)
Se video nederst!
Marnas marengs cookies
4 eggehviter (romtempererte)
1 pakke melis
2 ss saft med valgfri smak
valgfritt: vaniljeessens (en dæsj)
Hiv alt i kjøkkenmaskin og visp til det er stivt og man kan holde bollen opp ned uten at det renner, ca 5 minutter. Tilsett evt farge og bruk sprøytepose med tut til å lage det du vil. Husk å leke! Marengsen tørkes i varmluft ca 80-90 grader i minst 2 timer. Test en kjeks med å løfte den opp, den skal være hard under, da er den ferdig. Jo større kjeks jo lenger steketid.
Dette er grunnoppskriften og den kan brukes til alt mulig rart. Hittil har jeg kun funnet Cacas konsentrert konditorfarge, det finner jeg på Jernia og noen matvarebutikker. Husk at om man tilsetter for mye væske så kan marengsen bli mer flytende, derfor er konsentrert farge best om man vil ha sterke farger.
★Marengs cookies kan spises som de er, eller brukes til pynt ★
Svarte øyner og munn
Det tok meg noen år (helt sant) før jeg skjønte at jeg kan bruke marengs, tilsatt svart farge, til å tegne øyne og munn på kaker og marengs og alt mulig. Jeg har testet tusjer, lakris godterier, eyeliner (!) og så var det bare noe så enkelt som svart konditorfarge i litt melisgugge som var svaret. #flaut
Konditorfarger og kaketuter er faktisk ting jeg pleier å ønske meg av familien til jul
Her er bilde av unicorn marengsen, se video under her for å se hvordan man får flere farger i tuten!
I år fikk jeg hjelp av venner til både pynting og sminke, det reddet Halloween! Jeg elsker å lage det kult hjemme men hadde aldri klart det alene, og samtidig vært oppegående etterpå. Vi gjorde en smart manøver, å sperre av hovedinngangen slik at spøkelsene ble nødt til å komme inn på verandaen for trick or treat, og så pyntet vi kun verandaen, og den ser vi jo fra stua også så det ble ganske gøy.
Bella sminket både meg og ungene, hun er tatovør og kunstner så jeg fikk en edderkopp jeg har drømt om lenge. Og så ballet det på seg, en av gjestene hadde med en spidermanndrakt som vi alle hadde det kjempegøy med, og hjertet mitt bristet da Dexter kom opp fra kjelleren og hadde lett fram sin egen spidermann drakt, slik at vi kunne matche! Hjertesmelt!
Jeg hater kroppen min. Jeg hater hodet mitt. Jeg hater at jeg ikke bare kan ta meg sammen og bruke det ekstragiret vi alle har inni oss.
Etter Halloween så visste jeg jo at jeg ville trenge en rolig dag, jeg hadde bare glemt at det var planleggingsdag og at mannen skulle dra avgårde på jobb hele helgen. Det betydde at jeg ikke fikk den sammenhengende roen, den stillheten jeg trenger for å komme meg på plussiden, slik at jeg klarer å både være mamma og være nogenlunde ajour på ting de og jeg trenger. Men jeg har enda ikke kommet meg på pluss, ikke litt engang, selv om jeg kan alle triks i boka. Jeg lekker energi som en sil, alle lyder går inn i hodet mitt og det betyr at ikke en eneste tanke passerer uten å bli forstyrret av ett eller annet og det er helt jævlig. Jeg blir bare stående der som en dust som har en stor bråkete kværn oppi hodet.
I går spiste vi pizza til middag, fordi Ørjan hadde handlet inn ferdige bunner og oppskjært skinke, ferdig raspet ost, ferdig saus. Jepp, han vet hvordan det er. Etterpå satte vi oss i bilen og dro på Pokèmon Raid Battles. Ungene var i ekstase mens vi samarbeidet for å vinne kamper mot legendariske pokèmons. Jeg holdt på å dø innvendig, men jeg måtte komme meg vekk fra huset med alt rotet to-do listen min som vokser som ugress, og mine desperate forsøk på å få gjort noe, konstant avbrutt av den skjørende lyden fra en eller annen youtuber med utestemme
Så kom vi hjem, spiste kvelds og så la vi oss alle sammen klokka 21. Jeg sovnet først.
Så kommer det positive:
Når jeg legger meg tidlig, så våkner jeg tidlig. Det gjør jo ikke ungene så da får jeg et par timer alene. Alene!
Så akkurat nå så har jeg hatt litt terapiskriving, minnet meg selv på at ting vil bli bedre, drukket en kopp te og fyrt i peisen. Det er helt stille i huset, til og med katten sover enda. Morgenlyset begynner å titte fram.. Allerede nå føler jeg meg bedre. Og nå skal jeg planlegge dagen og sånne ting som senker skuldrene, dusje venter jeg med til ungene har stått opp (smart for å forlenge alenetiden)
Ironisk nok så skal vi på Spillexpo i dag, jeg må nesten bare le. Spillmesse med dette hodet.. I går hadde det faktisk ikke vært mulig, men i dag skal vi få det til. Ørjan kommer rett fra Gardermoen og møter oss og han kjører bilen hjem så da kan jeg følge strømmen i dag og slippe gamingmamma løs. Så da blir det han som forelder på messe med tre unger. Wish me (him) luck!
November blir en tøff måned, for nå begynner det å nærme seg at jeg får snart vite om kreftbehandlignen var vellykket eller ikke. I kveld har jeg time til CT, så dagen i dag er litt spesiell. Første skritt i det som forhåpentligvis er siste ledd.. Det har vært ganske uutholdelig, sånn innerst inne, til tross for jeg er flink til å gå inn og ut av det og ikke la tankekjøret ødelegge dagene mine (sånn helt).
Medisinen min for å få tiden til å gå er å gjøre ting jeg liker. Jeg elsker å la meg rive med i kaker og anledninger, det er som yoga for meg. Men, det er jo grenser for hva jeg klarer å gjøre på egen hånd i tillegg til min del av hus og heim, for ikke å snakke om kidsa som kommer aller først i prioriteringsrekkefølgen.
Så for å få energibudsjettet til å gå opp så har jeg fått meg en assistent, woho!
Jeg er fille-fille-tante til Ine og nå mens hun er student og bor i Oslo så er hun uansett en del på besøk hos oss og da hjelper hun til med litt forskjellig. Det er bare helt supert, og ungene kjenner jo henne fra før. I dag har vi fått ryddet vekk Halloween, for nå er det jo på tide med jul ikke sant? Haha, joda jeg venter litt til med juletreet men JULELYSENE er det ingen grunn til å vente med. Jeg orker ikke å møte en svart vegg når jeg ser ut vinduene så her er det bare å la julelysfesten begynne.
Jeg har også tatt en titt på julekalenderen til The Body Shop i dag, den er knallfin! Leah har den øverst på ønskelista si, kremt, nå avslørte jeg kanskje hva hun får i bursdagsgave..
Men jeg hadde lyst å fortelle at The Body Shop støtter Plan International og for hvert kjøp i hele november og desember så gir de en donasjon til Plan som går til skolegang og utdannelse for jenter i Indonesia og Brasil ♡
Årets kalendere kommer i tre varianter, dette er Luxury som er den største (og mest populære) av kalenderen, med 25 originalprodukter. Pris kr 1899,- (Verdi 4131,-)
Se alle kalenderene til The Body Shop HER (de kan også kjøpes i butikk)
Det har vært så mange rare tilfeller den siste tiden, jeg ser på klokka og så har den like mange minutter som antall timer.
Jeg vet jo at kl 11:11 er «make a wish» og kjendiser som Paris Hilton legger ut snapstories med klokkeslettet, helvete heller jeg innrømmer glatt at jeg har satt på alarm på mobilen på gøy for å kunne ta bilde med riktig klokkeslett. Det eneste gøye med det er at jeg aldri vet hva jeg gjør klokka 11:11 så det har blitt noen variasjoner.
Poenget er at det har vært bullshit fra min side.
Men. De siste ukene har jeg blitt regelrett plaget at at når jeg ser på klokka så er den 22:22, 05:05, 02:02 (ja jeg er ofte våken på natta det er også nytt) 15:15, alt annet enn 11:11 haha.
Det har skjedd så ofte at jeg spør meg selv; Er det en tilfeldighet?
Jeg har vokst opp i flere religioner, noe jeg ikke snakker mye om, men den alternative verdenen er ikke ny for meg. Moren min er medium og vi tuller mye mer det, kaller henne for orakelet og sånn, men hun er ganske anerkjent i sine kretser. Jeg trodde hun skulle bli helt lilla når jeg fortalte om klokkeslettene, men hun forholdt seg ganske rolig og sa at det var tegn jeg burde ta til meg. Ikke noe mer. Hm.
Min healingevne, joda jeg vet jeg har det, ligger på et omsorgsplan. Jeg har denne enorme kjærligheten som går fra hjerterota og forplanter seg utover til hendene mine.
Kanskje det er det tegnene handler om, at den omsorgen går mest utover, og ikke innover til meg selv. Jeg er fæl på å sette meg selv sist. Det er jo ikke noe rart, nå når jeg går og venter på svar om jeg er frisk fra kreft, men den siste tiden har jeg ignorert meg selv fullstendig. Og når jeg prøver så blir jeg hindret av det møkkabatteriet kroppen min har etter behandlingen.
Det er naturlig at hus og barn kommer først, men så er det faktisk ikke mye mer igjen til meg selv etterpå. Jeg rekker ikke de tingene som er bra for sjelen. Som å gå tur. Trene. Og så plager jeg meg selv med alt «jeg burde ha gjort» og så blir jeg nedstemt av det. Og spiser sjokolade som trøst, og sukker gjør jo alt bare verre selv om vi oppfører oss som at det skal være en belønning. (Skal være forsiktig med å sette sjokkis som skyteskive)
Ja jeg ser at det fins forbedringspotensiale på self care. Jeg må bli litt mer egoistisk.
Men om dette har sammenheng med tallene som surrer rundt meg? Aner ikke. Det fikk meg om ikke annet til å sette meg ned med litt skriveterapi. Og en mulig konklusjon om at jeg nok ikke har blitt religiøs, men må ta litt bedre vare på meg selv. Ha litt omsorg for MEG
UPDATE:
Jeg gikk ut av dusjen i dag, tok på meg klokka og gjett hva den viste..:
Her står jeg med hekkplantene som jeg så fornøyd shoppa på høstsalg, men feila å få i jorda før frosten kom. Nå får de gjøre nytten sin som juletrær eller noe sånt, så får vi se om de overlever vinteren. DET ER FOR TIDLIG MED SNØ! Jeg har ikke hatt sommer i år engang!
Men her er den, vinteren, og hekkplanter var slettes ikke det verste jeg gravde fram fra snøen.
Hageslangen lå ute, flere spader og river. Ja til og med gressklipperen. Jeg kunne ikke tro at jeg halte med meg en gressklipper ned veien, og lagde skispor i snøen, men det gjorde jeg altså.
Men vi lette fram akebrettene, og da var det litt gøy likevel!
Før jeg fikk cellegift så fikk jeg noen medisiner som skal hjelpe kroppen å takle påkjenningen. De gir en slags falsk opptur, «god form på pille», og holder kroppen oppe mens giften herjer. De medisinene fungerte veldig bra for meg og det kjentes nesten som at jeg hadde tatt et brusende glass med vin.
Susete og døs skulle jeg sitte der i fire timer, så jeg brukte noe av tiden til å gjøre det jeg ellers gjør når jeg er litt på en snurr og har god tid, jeg shoppet på nett.
-Og da måtte det jo skje som det pleier når man shopper med promille.
Her er topp 3 bomkjøp, på CG-rus:
25 SKJELETTER I mitt forsvar så TRODDE jeg de var i full størrelse. Hvorfor jeg kjøpte 25 stykker kan jeg ikke forklare.
MERKEMASKIN
Ørjans kommentar da han så denne: Nå har du vært for mye på sykehus Marna.
3. EN GULLKJOLE
Denne gullkjolen hadde jeg sett flere ganger på en influencer fra Hellas og så drev den og poppet opp i feeden min med det jeg trodde var butikken kjolen var fra. Og så billig da gitt! Jøss, for et scoop – BESTILT!
Her er kjolen jeg fikk i posten:
Dette er kjolen jeg trodde jeg bestilte og som det var bilde av: